For å gi politikerne innsikt i hva pengene har blitt brukt til, har Foreningen for barnepalliasjon gått gjennom hvert bilag og hver budsjettpost i forkant av helse- og omsorgskomiteens budsjetthøring. Gjennomgangen viser nok en gang at NRK har skrevet og oppgitt summer som er direkte feil.
I høringen i dag ga generalsekretær i FFB, Natasha Pedersen, en full gjennomgang av hva pengene har gått til de siste tre årene. I tillegg stilte stortingsrepresentant Morten Wold fra Fremskrittspartiet spørsmål om både pengebruk på møbler, og hva det vil bety å miste øremerkingen av midler i budsjettet.
Under kan du lese både Pedersens innlegg, Wolds spørsmål og FFBs svar på spørsmålet.
Foreningen for barnepalliasjons innlegg i budsjetthøringen for helse- og omsorgskomiteen
Kjære komité.
Det har i det siste vært skrevet og sagt mye om Andreas hus, Norges første barnehospice. Påstander om pengebruken vår, har blitt brukt til å rettferdiggjøre et historisk kutt i støtten til barnepalliasjon. Støtten til alvorlig syke og døende barn.
Det er viktig for meg å si at vi selvsagt lytter til kritikken. Vi er ikke perfekte. Men bildet som tegnes av økonomien vår er ikke riktig. Det er absolutt ikke noen begrunnelse for å stenge Andreas hus – rett før de første døende barna kommer i januar.
Vi har blitt oppfordret til åpenhet rundt økonomien vår. Derfor har vi de siste dagene gått gjennom hvert eneste bilag, for å summere og kvalitetssikre midlene som er brukt i 2020, 21, og 22. Alt av tall er attestert og godkjent. Jeg vil nå gå gjennom bruken av totalt 90 millioner kroner:
10,25 millioner har blitt brukt til selve bygget.
6,1 har gått i husleie.
15,4 er brukt til inventar i det 1700 kvadratmeter store bygget og leiligheten. Det er møbler, men først og fremst spesialutstyr og medisinsk utstyr, kontorutstyr og et fullt industrikjøkken.
9,86 til lønn, til i snitt fem årsverk.
1,71 til rekruttering av 17 fagfolk.
1,87 til en spesialbygget handicapbil.
8,1 har gått til forskning, innleie av eksperter, finansering av en doktorgrad og utviklingen av et kompetanseforløp med NTNU.
8,67 har gått til informasjons- og opplysningsarbeid, som inkluderer informasjonsmateriell, brosjyrer og bøker, folkeopplysning, en dokumentar om barnepalliasjon som kan sees gratis hos NRK, podkast og mye mer.
6,5 er brukt på annonsering, profilartikler, kunngjøringer og sosiale medier.
De to postene er sammenlagt 15,1 millioner over tre år. Vi har ikke brukt 14 millioner på to år – slik det har blitt fremstilt. Det er fortsatt mye penger, men staten bevilger og øremerker mye penger til dette arbeidet. Fordi det er viktig.
3,37 har gått til arrangementer for familier og pårørende, barn og helsepersonell.
4,4 til annet, som jurister, regnskap, revisjon, andre konsulenter, renhold og mye annet.
15 millioner er så langt ubrukt.
Totalt 90 millioner, som har kommet Andreas hus og hele feltet til gode.
Vi skal være ydmyke og åpne for å diskutere disponeringene våre, inkludert opplysningsarbeidet vårt. Men kjære politikere: Huset står klart, det er med dette året investert 90 millioner i prosjektet, 17 ansatte står klare, og vi har ventelister. Ikke kutt budsjettene til døende barn.
Takk!
Spørsmål fra Morten Wold (FrP) til FFB
Morten Wold: Mitt spørsmål går til Foreningen for barnepalliasjon. Jeg har fulgt deres arbeid helt siden jeg kom inn på Stortinget i 2013, og har i likhet med mange andre sett frem til at dere skal åpne nå. Nå står dere i en storm som vi har fått med oss fra media. Den har du berørt i innlegget. Men jeg vil gjerne at du sier noe om hvorfor øremerkning av midler for dere er så viktig. Ti tillegg, og på bakgrunn av den saken som har vært fremme: Det media har hengt seg opp i er en designersofa til 80.000 kroner. Kan du redegjøre for den?
Natasha Pettersen: Det skal jeg gjøre. Takk for spørsmålene!
Ja, Morten, for å ta potten først, så er det et vedtak som denne regjerninga har stått bak fra 2021, med øremerkede bevilginger til prosjektene ut pilotperioden. I tillegg til å fjerne øremerkingen, så er denne potten redusert med 40%, altså med 30 millioner kroner. Den gjøres nå åpen og søkbar for alle fire tilskuddsmottakere. Det betyr jo at den forutsigbarheten som ligger i en nasjonal pilot har blitt fjerna over natta.
Alle inveseringene og det vi har gjort frem til nå, og bruken av de 90 millionene er gjort med hensyn til at vi skal nå drifte i en to-års pilotperiode.
Så til spørsmålet om denne sofaen. Vi forstår jo godt at det skaper reaksjoner når at dette blir fremstilt i media som at det er en designersofa som koster 80.000. Denne mye omtalte sofaen er valgt ut av våre leverandører som har totalentreprisen på inventar og utstyr. Den står i mange hotellobbyer og er valgt av leverandøren fordi den er slitesterk og kommer til å vare – ikke fordi den har et flott design. Det er også de som har valgt disse fatene, som vi selvfølgelig skal se nærmere på. Og jeg er helt enig i at et fat til 9000 kroner er altfor mye.
Innlegget kan du også se her:
Hentet fra Stortinget.no