Barn med livstruende og livsbegrensende sykdommer og deres familier har mange og sammensatte behov og trenger tjenester fra et bredt spekter av fagfolk. Barnepalliasjon er et nytt felt i Norge, det reflekteres av at det er få utdanninger innen feltet og lite norskspråklig faglitteratur. Foreningen for barnepalliasjon (FFB) fikk sommeren 2015 innvilget midler av Helsedirektoratet for oversettelse av boken Oxford Textbook of Palliative Care for Children.
I norsk språkdrakt har boken fått tittelen, Grunnbok i barnepalliasjon, den er på 512 sider og har 40 kapitler som gir en bred innføring i sentrale temaer og problemstillinger på feltet. Boken gir kunnskap om og drøfter de medisinske, psykologiske, praktiske og åndelige spørsmålene som reiser seg i omsorgen for barna og deres familier. Boken tar for seg fysisk behandling av symptomer, kommunikasjonsteknikker og psykiske spørsmål som følelser av skyld og isolasjon. Bokens forfattere er blant verdens fremste på sine felt.
Foreningen for barnepalliasjon inngikk et samarbeid med Kommuneforlaget om gjennomføring av oversettelse og utgivelse av boken. Etter et intenst arbeidsår, utkom boken i oktober 2016. I desember møtte foreningens leder, Natasha Pedersen og Ingunn Berling Fridheim og Bjørn Simonsen, henholdsvis redaktør og redaksjonssjef i Kommuneforlaget, helse- og omsorgsminister, Bent Høie og leder av Stortingets helse- og omsorgskomité, Kari Kjønaas Kjos for å overrekke dem boken. Møtet fant sted mandag 5. desember, samme dag som Stortinget hadde finansdebatt og vedtakelse av neste års statsbudsjett. På denne hektiske dagen og etter å ha vært igjennom en krevende budsjettprosess med støttepartiene Venstre og Kristelig Folkeparti, tok minister og komitéleder seg tid til en samtale om boken og bokens temaer.
Natasha Pedersen fremhevet at alvorlig syke barn utfordrer oss på det mest grunnleggende med det å være menneske, både emosjonelt og kognitivt. For mange av disse barna og unge er tid det de har minst av. Derfor er de avhengige av å bli møtt med den beste kunnskapen og praksisen vi har å tilby. Boken gir, ifølge Pedersen, det minimum av kunnskap som er nødvendig for dem som arbeider med denne pasientgruppen.
Bjørn Simonsen beskrev den krevende arbeidsprosessen med boken, men sa også at dette i stor grad har vært et Con Amore-prosjekt for redaksjonen og foreningen.
At kompetanse er det som betyr mest for kvalitet, er Høie, Kjos og Pedersen enige i. Avslutningsvis takket ministeren Foreningen for barnepalliasjon for den viktige jobben de gjør, og uttrykte et håp om at dem som arbeider med barna det gjelder, leser boken fra perm til perm.